Supervin fra Lombardia

Lombardia er ikke blant de mest kjente vinområdene i Italia. Men det betyr sannelig ikke at de ikke lager gode viner! Denne regionen, som har Milano som regionshovedstad, er faktisk blant de mest produktive i hele Italia, men en stor del går til inneblandsk konsum. I naboområdet i vest, Piemonte går jo en ikke liten del til eksport.

Viner fra Piemonte laget på nebbiolodruen er kanskje blant de aller mest spennende vinene fra Italia. En god vin fra Barolo eller Barbaresco er faktisk noe av det beste som finnes av viner i hele verden, i alle fall synes denne bloggeren det! Men akk, skal man virkelig ha en toppvin fra disse områdene, da får man virkelig trimmet VISA-kortet! Prisene starter gjerne på 250 kroner og oppover for dette godteriet.

Men fortvil ikke! Det er ikke bare i Piemonte at det lages superviner av nebbiolodruen, det ser bare slik ut! I Valtellinaområdet ved Comosjøen i Lombardia, lages det noen helt fantastiske nebbioloviner, skjønt på de kantene kalles denne druen gjerne for chiavennasca. I dette området lages det også viner av tørkede nebbiolodruer, da kalles de gjerne for sforzato eller sfursat. Dette kan faktisk minne litt om amaroneviner fra Veneto.

Men vinen jeg skal trekke fram denne gangen, heter La Gatta Riserva Valtellina Superiore 2001 laget av produsenten Casa Vinicola Triacca. Dette er et funn av en vin, og den er som en god Barbaresco, bare ennå mere delikat og elegant. Rødfargen begynner å få litt modent preg, aromaene går i retning av kirsebær og blomster og mye annet herlig!! Den er ikke fullt så tøff og stram i munnen som en god vin fra Barbaresco, men er likevel fyldig og svært intens men med godt balanserte tanniner. Ettersmaken er lang!! Vinen passer godt til mye, bl.a. vilt og annet rødt kjøtt. Jeg drakk denne forleden til en fyldig hjemmelaget skogsopprisotto, og det var en kjempematch! Vinen er på bestillingslista (prod.nr. 60783) og koster kr. 175,-. Hadde dette vært en vin fra Piemonte, hadde den kostet det dobbelte. Minst!!!!

Knallkjøp fra Umbria!

Jeg er tilbake igjen etter et lengre fravær, jeg har etablert meg arbeidsmessig på Sunnmøre og har dessverre ikke hatt mye tid til å stelle med bloggen. Dette vil jeg gjøre alt for å rette på!

De beste vinene laget på sangiovesedruen finner man vanligvis i Toscana. De heter da enten Chianti, Brunello de Montalcini, eller kanskje Vino Nobile de Montepulciano. Kjært barn har mange navn, heter det, men det er altså snakk om den samme druen. Dette gir syrerike og tanninrike viner med en helt særegen og lett gjenkjennelig duft og smak. Noen av Italias beste viner lages av sangiovese (eller hva nå druen blir kalt...) i Toscana. Dessverre er prisene på de beste vinene fra dette området på et nivå som enkelt og greit avskjærer de aller fleste fra å bli kjent med disse fantastiske vinene. Og dessverre er det heller ikke skrekkelig langt mellom skuffelsene når man beveger seg i de midlere og lavere prisleiene.

Men da kan jeg anbefale en vin fra naboområdet Umbria som holder mål på alle vis! Perticaia Montefalco Rosso 2004 fra produsenten Guido Guardiglia kom på listene tilPolet nå i januar (varenr 10305 - kr. 150,90). Den er laget med 60% sangiovese, 15% sagrantino, 15% colorino og 10% merlot. Dette er et riktig sjamtroll av en ueiket vin for alle som synes sangiovesebaserte viner er kjekt og ikke på død og liv må ha eikevanilje som en del av duft- og smaksbildet. Den er ganske mørk og tett, middels fyldig (eller litt til...), med duft i retning av både kirsebær, skogsbær og krydder. Den er meget elegant og saftig på smak med godt balanserte tanniner, og har en lang og tørr ettersmak. Dette er en meget god allround matvin til rødt kjøtt og fyldige pastaretter. Men den fungerer også svært godt uten mat til. Vinen fås på alle polutsalg med fullsortiment. Løp og kjøp!

Lureri med årganger!

Hvem er det som lurer hvem? Er det Aperitif.no som er sløv? Er det importøren som vil ha ut en annen årgang en den som er eksponert? Er det Vinmonopolet som ikke bryr seg om kundene?

Årsaken til dette lille raseriutbrudd er dette: Jeg leste med stor interesse Aperitif.no sin test av viner fra Rhône som ble publisert i slutten av november. Jeg er personlig svært glad i viner fra dette dalføret. Mange av vinene holder like god kvalitet (og vel så det) som de mer hypede vinene fra Bordeaux, men til priser som stort sett er innen rekkevidde for vanlige lønnsslipper. Jeg bestemte meg umiddelbart for å bestille en del flasker av den som Aperitif holder for å være best i test fra appelasjonen Côtes-du-Rhône, dvs. Dom. de Pierredon 2000 fra produsenten Vignerons D'eztesargues. Dette skulle være vinen jeg skulle skjenke kreti og pleti i jula. Tenke seg til: en 92-poengs vin til under hundrelappen! Jeg stoler nemlig på vinpanelet i Aperitif...

Som sagt så gjort. Jeg bestilte via Aperitif.no sitt meget gode nettbaserte bestillingssystem til avhenting på mitt lokale polutsalg, som er på Voss. Noen dager etter detter det inn en SMS på mobiltelefonen som kan fortelle at vinen kan hentes. Glad og fornøyd (og litt travel...) henter jeg flaskene, betaler og drar hjem. Når jeg skal putte de til midlertidig hvile i min lille vinkjeller oppdager jeg det: Det er ikke 2000-årgang men ÅRGANG 2004!!!!! Jeg blir riktig forbanna, ordbruken da jeg oppdaget dette egner seg ikke på trykk. Men jeg vet ikke helt hvem jeg skal være forbanna på! Nå er generelt ikke årgang 2004 mye dårligere enn årgang 2000, men det får da være måte på!!!! Jeg kjøper en vin av en bestemt årgang på grunnlag av av en test i Aperitif, men får altså en helt annen årgang. For alt jeg vet, kan denne produsenten ha byttet eiere (og produksjonsmetoder) minst én gang siden år 2000. Jeg har altså fått en helt annen vare enn den jeg har bestilt. Dette reiser noen viktige spørsmål jeg gjerne vil ha svar på:

- Visste ikke Aperitif at denne vinen kun var tilgjengelig i en annen årgang enn den testede på det tidspunktet testen ble offentliggjort? I så fall ille.....
- Visste Aperitif om dette men sa ikke fra? I så fall mye verre....
- Er det importøren som har gitt Aperitif.no én årgang for test, mens de heller vil pushe en annen årgang på publikum?
- Hvorfor har ikke Vinmonopolet et varenummersystem som fanger opp årgangsskifter i viner?

Vel, det får være nok utskjelling for denne gangen. Vinen var faktisk meget god i 2004-årgang. Ja, faktisk noe av det beste jeg har smakt under hundrelappen på Vinmonopolet. Sinnet mitt mildnet betydelig da jeg smakte på den.... . Men hovedproblemet gjenstår. Det kan ikke være slik at viner som blir testet overhode ikke er tilgjengelig for publikum på Polet uten at dette blir oppmerksom på av det mediet som publiserer testen. Og at Vinmonopolet ikke har et varenummersystem som fanger opp årgangsskifter, er jo under all kritikk..... . Er det noen andre som har lignende erfaringer?

O vin med din mat med din jul med din glede!

Ja, nå nærmer deg seg. Den tida på året da vi drikker og spiser mye og beveger oss lite... . Disse dagene går kjevlene for fullt, det vaskes og ryddes, julegaver kjøpes inn, og på en eller annen merkelig måte bruker freden å senke seg når julaften kommer. For vår del skal vi kjøre fra Voss til Nord-Trøndelag og feire jul sammen med mine foreldre og mine søsken med familier. Det er første gangen på mange, mange år at vi klarer det logistiske kunststykket å samle alle sammen til jul! Vi gleder oss veldig til alt, unntatt det å kjøre 850 kilometer fram og 850 kilometer tilbake..... .

Det er mye planlegging som skal til med mat og drikke når 13 personer skal sitte ved samme frokost- og middagsbord en hel uke. Alle må bidra,og det har vært utvekslet ideer og menyutkast på e-post i lengre tid. Som folk flest, er jula for oss en tid der vi lener oss på gode tradisjoner i matveien. Men fordi de forskjellige familiemedlemmene har vært bosatt på forskjellige steder i landet over lengre tid, har vi anammet forskjellige matvaner på julekvelden. Men tro nå ikke at vi krangler om hva som skal stå på matbordet julaften! Neida, vi tar alt!!! Så til forrett skal vi ha kveite (mammas tradisjon fra Rana), og til hovedrett skal vi både ha ribbe (mine søsken bor på Østlandet...) og pinnekjøtt (skriveren har bodd på Voss i mange år). Til dessert blir det Multer i Himmelseng (se oppskriften her: http://www.egg.no/Article.aspx?artid=10016&bgstyle=feet&mnu1id=4502&mnu2id=4517&mnu3id=&mnu4id=).

Til drikke blir det litt av hvert. Forretten blir nok akkompagnert av en god, tørr riesling, f.eks. Rüdesheim Estate Riesling 2005 som jeg skrev om i forrige blogg. Til hovedrettene blir det selvsagt øl og akevitt for de som foretrekker det. Vi kommer til å ha både Gammel Opland og Smalahoveakevitt på bordet. Vinelskerne fortsetter med samme hvitvinen som til forretten (!), i alle fall til ribba. Til pinnekjøttet kan man med stort hell også drikke riesling, men da med noe restsødme, f.eks. Eitelsbacher Karthaüserhofberg Riesling 2004 (varenr. 20313, kr. 119,90). Dette er nok en strålende tysk riesling til en latterlig lav pris. Det bør være noe restsødme i vin til pinnekjøtt for å matche saltet i denne retten. Vel, dette komme helt sikkert til å bli både tradisjonelt, velsmakende og også litt spennende, ikke sant?

Riesling til juleribba!

Nordmenn flest vil antakelig lure på om skriveren er riktig vel bevart når de ser denne overskriften. Vin til ribbe, og attpåtil hvitvin! Men neida, jeg regner meg ved mine fulle fem. En god tysk riesling til juleribbe kan være en riktig frekkis!

Det vanligste drikkefølge på norske julekveldsbord, er øl og akevitt. Det er ikke å kimse av, det heller. Men flere og flere ønsker å drikke vin, og det er ikke alltid helt åpenbart hva slags vin som kan gå til tradisjonelle julekveldsmiddager. Den norske ryggmargsrefleksen tilsier jo rødvin til kjøtt, hvitvin til fisk. Basta! Men i denne anbefalingen vil jeg snakke om tysk riesling som vin til den tradisjonelle juleribba. I rieslingområdene i Tyskland, Østerrike og Frankrike er det ikke uvanlig å drikke riesling til retter med svinekjøtt. Og hvis man tenker etter, er det ikke ulogisk, vel og merke hvis vinene har fylde og godt med syre. Personlig synes jeg at tørre rieslinger er den aller beste matchen. Jeg skal ta fram to av de beste rieslingvinene jeg vet om, begge kommer fra produsenten Georg Breuer i Rheingau.

Den første heter Rüdesheim Estate Riesling 2005 (varenr. 6331, kr. 142,50). Dette er et av Vinmonopolets aller, aller beste hvitvinskjøp! Duften går i retning av grønne epler og sitrusfrukter. Smaken er utrolig frisk og fruktig med mye syrer, ettersmaken er meget lang. Vinen kan kjøpes på polutsalg med fullsortiment og hovedsortiment.
En av Georg Breuers aller beste viner heter Nonnenberg Riesling 2004 (varenr. 31055, kr. 330,-). Dette er rett og slett noe av det beste Tyskland kan by på av vin, spør du meg.... . Denne vinen er ennå fyldigere, ennå mer elegant og har litt mer restsødme enn sin lillebror Rüdesheim Estate. Druene kommer fra den meget berømte vinmarken Nonnenberg. Vinen er på bestillingslista, men er også på lista til noen polutsalg.

Avslutningsvis vil jeg si det gjelder å ha et åpent sinn når man skal finne ut hva slags viner man skal ha til hvilken mat. Disse to fantastiske rieslingvinene jeg har skrytt av her, kan man jo f.eks. prøve til lutefisk? For ikke å snakke om til krabbe eller laks. Prøv selv!

Fredelig vin fra krigersk område

Da nordmenn ennå sprang omkring og slo hverandre ihjel med steinklubber, begynte de å lage vin i Bekaa-dalen i Libanon. Og vin lager de ennå i et av de mest krigerske områdene i verden. Den mest kjente vinen fra Bekaa-dalen er en av undertegnedes favoritter, den heter Chateau Musar og er nå å få på polet i 1998 og 1999-årgang (prod.nr. 10053 - kr. 259,-). Det er sannelig ikke noen "walk in the park" å lage vin i denne dalen, nei. Boligen til eieren, den legendariske vinmakeren Serge Hochar, er blitt truffet av raketter, det samme har vineriet blitt (som også har fungert som tilfluktsrom for den lokale befolkningen..), vinmarkene er blitt bombet og det ligger ueksploderte blindgjengere rundt omkring. Men vin lager de - hvert år!!

Chateau Musar 1998 er en legendarisk vin som er laget av en blanding av cabernet sauvignon og cinsaut. Den må definitivt slås over på vid karaffel minst tre kvarter før den skal fortæres, fordi den ennå er svært ung. Fargen er rød med en brunlig/oransje kant. Duften forandrer seg hele tiden og er nærmest litt portvinsaktig av karakter. Du får assosiasjoner til svisker og annen moden frukt og bær. De som er ute etter moderne frisk fruktighet, har overhode ikke noe å hente i denne vinen! Smaken er utrolig fyldig med masse sødme, flotte tanniner og andre syrer, og masse krydder. Ettersmaken tar nesten aldri slutt. Dette er en vin for de store måltidene med smaksrike fyldige retter av rødt kjøtt, ikke minst er den en kanonvin til lam, men den går til det meste. På en vinsmaking på Park Hotell Vossevangen for et par år siden, fant vi ut at den funket som ei kule til røkt og saltet fenalår!! Vinen er ikke for nybegynnere. Denne svært "gamle" vinstilen må man ha sans for. Du behøver heller ikke ha noe hastverk med å drikke Chateau Musar 1998. Den kan du ha i kjelleren din i 15 år, minst! Inntil nylig var den hyllevare på alle polutsalg med fullsortiment og hovedsortiment, nå er den på bestillingslista. Men det er ennå mange polutsalg som har den i hyllene. Og passerer du Kastrup flyplass, så kan du få kjøpt den der for 179 danske kroner. Røverkjøp spør du meg!!

Om verdien av vin...

Det er en ting med mange nordmenn og vin som undrer meg. På restaurant smeller man gjerne av både tre og fire hundrelapper på en flaske rød eller hvit vin til et måltid mat, og det uten å blunke. På Vinmonopolet begynner mange av de samme menneskene å hyperventilere bare vinprisen passerer hundrelappen (dvs prisen av ca 1 1/2 halvliter på puben). Forstå det den som kan! Vel aksepterer mange at vin er dyrere på restaurant, og slik må det jo være. Det er ikke det jeg reagerer på. Men hva om man aksepterte å bruke ørlite mer på hver flaske vin hver gang man var på Polet? Hva om man f.eks. gikk opp til prisen tilsvarende to halvlitre øl? Da er man i prisnivået mellom 100 og 150 kroner, alt etter hvor uanstendig ditt lokale vannhull er når de kalkulerer ølpiser. På dette prisnivået åpner det seg muligheter for både engler og basuner når det gjelder vin sammenlignet med nivået under 100 kroner (selv om det finnes noen gode og hederlige viner i de aller billigste prisklassene også...).

I min blogg skal jeg med jevne mellomrom forsøke å trekke fram viner som jeg har smakt og som jeg mener er meget gode kjøp. De fleste av disse vil være i prisklassen 100 - 250 kroner, noen få vil være dyrere, noen få vil være billigere. Den første jeg vil starte med å anbefale, er en spansk vin fra et for nordmenn heller ukjent område, nemlig Bierzo i provinsen Leon i det nordvestlige hjørnet av Spania. Der finner vi produsenten Vin y Bod. Pittacum. De lager en meget sjarmerende rødvin som heter Pittacum Mencia 2003 (prod.nr. 47727 - kr. 146,-). Som det framgår av navnet, er denne vinen laget av druen mencia. Dette er en vin som i duft og smak får fram assosiasjoner til mørke bær og frukt. Den er meget konsentrert og har en del tanniner (garvesyre), og ettersmaken er lang. Men alle disse duft- og smaksemnene er satt sammen på en meget balansert måte. Den er ikke overeiket og nedlesset med vaniljesmak som en del andre spanske viner kan være. Dette er en knall matvin som bør passe til det meste av smaksrike retter av rødt kjøtt. Men av egen erfaring vet jeg at det går an å kose seg med denne vinen uten mat også. Vinen er særdeles drikkbar i dag, men tåler sikkert 2-3 år til i kjelleren. Pittacum Mencia 2003 er å få kjøpt på alle polutsalg med fullsortiment.